Johannesurt i folkemedisinen

Hva er johannesurt?

Johannesurt tilhører perikumfamilien (Hypericum perforatum, prikkperikum) og er en viltvoksende plante i Europa og Vest-Asia. Planten er vanlig i Norge, og den finnes fra Nordland og sørover. Urten er brukt i folkemedisinen ved nedstemthet/depressive plager, og den er det mest foreskrevne middel mot depresjon i Tyskland. Det er store kvalitetsforskjeller mellom ulike johannesurtpreparater og deres innhold av aktive substanser, blant annet på grunn av ulike fremstillingsprosedyrer.

Man trodde lenge at det viktigste virkestoffet i johannesurt var hypericin, og at dette motvirket depresjon. Nyere forskning tyder imidlertid på at et annet stoff, hyperforin, er viktigere. Begge stoffer kan påvirke humøret og sinnsstemningen.

Virker johannesurt?

Johannesurtekstrakter er utprøvd ved lett til moderat depresjon i en rekke studier. Mange av studiene er utilfredsstillende gjennomført, men det finnes også gode studier. Det er uavklart om johannesurt hjelper.

Enkelte studier har vist at johannesurt er virksom ved lett til moderat depresjon. Johannesurt virker bedre enn narremedisin (placebo), og i noen studier synes den å virke like bra som antidepressiva, selv om det hadde vært ønskelig med flere sammenlignende studier. I en metaanalyse fra Cochrane-samarbeidet oppsummerte man i 2009 resultater fra nyere studier¹. Ingen av preparatene som inngikk i Cochrane-studien, er tillatt markedsført i Norge. En liknende studie fra 2019 kommer fram til samme konklusjon².

Konklusjonen fra Cochranestudien er at johannesurt synes å ha like god effekt og en god bivirkningsprofil ved mild til moderat depresjon sammenliknet med antidepressive legemidler ved behandling av kortere varighet. Tilstrekkelige data om lengre tids behandling mangler. Kun preparater av god kvalitet bør benyttes. Faren for interaksjoner må alltid vurderes ved oppstart eller seponering. Bruk av johannesurt hos gravide, ammende og barn bør frarådes. Det er holdepunkter for at johannesurt har mindre god effekt enn vanlige antidepressiver ved uttalt depresjon.

Bivirkninger

Johannesurtekstrakter synes å gi færre bivirkninger enn antidepressiver, særlig trisykliske antidepressiver. Hyppigheten av bivirkninger er lav. Mageplager, allergiske reaksjoner, tretthet og uro er de vanligst rapporterte bivirkninger. Johannesurt bør ikke brukes ved graviditet og amming fordi vi mangler kunnskap om mulige skadelige virkninger.

Johannesurt kan påvirke andre legemidler på grunn av såkalt interaksjon. Det kan øke nedbrytingen av andre legemidler og gi svikt i denne behandlingen. Man skal derfor være årvåken når pasienten slutter med johannesurtekstrakter dersom pasienten samtidig bruker visse andre legemidler. Da kan effekten av det andre legemidlet øke.

Behandling med johannesurt

Johannesurtekstrakter kan forsøksvis anvendes hos pasienter med lett til moderat depresjon som ikke tåler ulike vanlige antidepressiver, og ekstraktene kan være et tilbud til pasienter som ikke vil bruke syntetiske legemidler.

Virkningsmekanisme og dosering

Man er ikke sikker på virkningsmekanismen av johannesurt. Det foreligger også få data på hvordan stoffet omsettes i kroppen. I de fleste studiene av johannesurt anvendes døgndoser på rundt 1 g tørket ekstrakt, gitt i flere doser. Statens legemiddelverk har tidligere godkjent flere naturlegemidler som inneholder johannesurtekstrakt. Preparatene har sannsynligvis begrenset holdbarhet.

Kombinasjonsbehandling

Man tilrår tilbakeholdenhet når det gjelder kombinasjon av johannesurt og legemidler. Kombinasjon med nyere antidepressiver (SSRI) kan gi plagsomme bivirkninger (serotonergt syndrom). En utvaskingsperiode anbefales, opptil fem uker for fluoksetin, ved overgang fra slike medikamenter til johannesurt. Ved bytte fra johannesurt til et SSRI-preparat anbefales en utvaskingsperiode på 14 dager.

Vil du vite mer?

Om depresjon

Om antidepressiva

Om SSRI