Mianserin eller mirtazapin mot depresjon

Hvorfor medisiner?

I mer enn 30 år har man vært klar over at medisiner kan ha god effekt ved alvorlige depresjoner. Imidlertid kan bivirkningene ved slik behandling være plagsomme. Ved svært alvorlige depresjoner kan man akseptere bivirkninger, men ved lettere depresjoner kan bivirkningene bli mer plagsomme enn sykdommen og medføre at behandlingen avsluttes før den rekker å virke.

Erkjennelsen av at selv alvorlige depresjoner helt kunne kureres med medisiner, var en av årsakene til at man lenge har hatt mistanke om at depresjon helt eller delvis kan være utløst av kjemiske forandringer i hjernen. Etter hvert har forskningen vist at det hos deprimerte pasienter er for liten mengde av noen av de stoffene som overfører impulser fra en nervecelle til den neste. Det mest sentrale av disse stoffene er serotonin. Når det mangler serotonin rundt nervene i hjernen, får man de typiske symptomene på depresjon med tristhet, motløshet, manglende initiativ, nedsatt appetitt og søvnvansker.

Virkning

Mianserin (Mianserin) og mirtazapin (Mirtazapin, Remeron) blokkerer et protein (kalles alfa2-reseptor) i den smale spalten mellom to nerveendinger som kalles synapsen. Dette øker mengden noradrenalin i synapsen og påskynder den noradrenerge overføringen av impulser. Det ser også ut til at mianserin påvirker de serotoninerge reseptorene i synapsen. Den økte frigjøringen av noradrenalin stimulerer de serotonerge nervecellene. Man antar derfor at mianserins/mirtazapins antidepressive effekt i hovedsak skyldes økt overføring av impulser via det noradrenerge systemet. Den antidepressive funksjonen til medikamentene vil kunne hjelpe deprimerte til å komme seg ut av lidelsen.

Et annet stoff som påvirkes, er histamin. Dette stoffet gjør at vi blir trøtte, noe som gir en av sideeffektene ved medisinen, nemlig sedasjon (du blir trøtt). Dette gjør at preparatet egner seg godt ved depresjoner hvor man har innslag av angst, rastløshet og søvnvansker.

Mianserin/mirtazapin egner seg best ved depresjoner preget av angst, rastløshet og søvnvansker. Brukes i dag sjelden som eneste behandling ved depresjoner, men heller for å forsterke virkningen av andre antidepressiva der disse alene ikke har hatt tilfredsstillende effekt, eller pasienten fortsatt er plaget av insomni eller angst.

Behandlingen

Behandlingen startes med en mindre dose, f.eks. 30 mg, som skal tas på kvelden. Denne dosen er vanligvis tilstrekkelig for mirtazapin, men mianserin bør trappes opp til 90 mg om kvelden i løpet av en uke når dette midlet brukes som eneste behandling. I de fleste tilfeller vil man allerede etter 1-2 uker merke bedring av symptomene. Ved manglende effekt etter 4 uker, bør dosene økes til 45–60 mg mirtazapin eller 120–150 mg mianserin, fremdeles gitt som en kveldsdose. Fører heller ikke dette frem etter ytterligere 2 uker, bør en vurdere å skifte medisin eller kombinere dem med andre midler.

Dersom symptomene bedres, eller blir helt borte, anbefales vanligvis behandling med samme dose i minst 6 måneder for å stabilisere tilstanden.

Dersom det ikke er effekt av behandlingen, bør en ikke øke dosen på egen hånd, men dette kan man i noen tilfeller gjøre i samråd med lege.

Bivirkninger?

Mianserin gir lite bivirkninger bortsett fra søvnighet, som i enkelte tilfeller kan være ønskelig. Av og til ses lettere bivirkninger som kvalme, svimmelhet, hodepine, magebesvær eller vektøkning. Medikamentet forsterker effekten av alkohol, slik at forsiktighet bør utvises. Hvis man erfarer plagsomme bivirkninger, bør lege kontaktes. Man kan da forsøke å redusere dosen, eller bytte til et annet medikament.

Avhengighet?

Mange er redd for avhengighet ved bruk av nervemedisiner. Medikamentene som brukes ved depresjoner, gir ingen ruseffekt eller umiddelbar lykkefølelse, og heller ikke avhengighet (derfor er tilnavnet lykkepiller misvisende).

Kan medisiner erstatte samtalebehandling?

Mye god forskning viser at effekten av medikamentell behandling av depresjoner er minst like god som samtalebehandling. Det anbefales likevel at behandlingene kombineres dersom det er mulighet for det.

Hos pasienter som ikke ønsker medisiner, eller som opplever plagsomme og vedvarende bivirkninger, bør selvsagt samtalebehandling være førstevalg.

Vil du vite mer?

• Antidepressiver
• Depresjon