Avhengig personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelser er tilstander som påvirker hvordan man tenker, oppfatter verden rundt seg, føler seg og forholder seg til andre.

Avhengig personlighetsforstyrrelse er en Cluster C personlighetsforstyrrelse. Disse kjennetegnes av angst, redsel og perfeksjonisme. Cluster C inkluderer også unnvikende personlighetsforstyrrelse og tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Personer med avhengig personlighetsforstyrrelse føler seg ofte hjelpeløse, underdanige og ikke i stand til å ta vare på seg selv. Andre kan beskrive dem som klengete.

Typisk for tilstanden er et gjennomgripende og overdrevent behov for å bli tatt vare på. Man er rett og slett for avhengig av andre til å møte sine fysiske og følelsesmessige behov.

Det er en kronisk lidelse som debuterer i tidlig alder og har livslang påvirkning. Likevel er tilstanden underkjent og dårlig studert. Lite er kjent om den mest effektive behandlingen.

Ifølge amerikanske undersøkelser har mindre enn én prosent av (den amerikanske) befolkningen tilstanden.

Utrygg uten partner

En person med avhengig personlighetsforstyrrelse stoler ikke på sin egen evne til å ta avgjørelser. Det fører til at man blir uselvstendig og overlater selv de enkleste avgjørelser til andre. Å være uten en partner fører til utrygghet. Personer med denne tilstanden strekker seg svært langt for å bevare et forhold, inkludert å leve med fysisk, seksuell eller psykisk mishandling.

Men også risikoen for å bli aggressiv dersom et viktig forhold er truet, er økt. Menn med avhengig personlighetsforstyrrelse, som har en tendens til å være sjalu, eiesyke og usikre, har høy risiko for å utøve vold om de opplever forholdet som truet.

Ser på seg selv som mindreverdig

Personer med denne tilstanden ser på seg selv som mindreverdige, og oppfatter kritikk som bevis på sin inkompetanse. Å si seg uenig med andre våger de ikke. De vil heller si seg enig i noe de vet er galt, enn å risikere å miste støtten fra personer de har knyttet seg til.

Diagnosekriterier:

Helt sentralt for tilstanden er et vedvarende, overdrevent behov for å bli tatt vare på. Dette fører til underdanig, klengete oppførsel og redsel for å bli avvist. Dette behovet vises ved minst fem av følgende:

• Problemer med å ta hverdagslige avgjørelser uten en rekke råd og forsikringer fra andre.
• Behov for at andre skal være ansvarlige for de viktigste aspekter av livet deres.
• Tilbyr seg å gjøre ubehagelige oppgaver for å få støtte og omsorg fra andre.
• Problemer med å si seg uenige med andre, fordi de er redde for å miste støtte.
• Problemer med å sette i gang prosjekter på egen hånd, fordi de ikke er sikre på sin egen dømmekraft eller egne evner.
• Føler seg hjelpeløs når de er alene.
• Kan gå langt for å beholde støtte fra andre.
• Har behov for å umiddelbart gå inn i et nytt forhold etter at et forhold tar slutt.
• Har en urealistisk og overdreven redsel for å bli forlatt og måtte ta vare på seg selv.

Ofte samhandler de kun med det mindretallet av mennesker som de føler seg avhengige av.

Det er ofte vanskelig å stille diagnosen. En av årsakene er at den som har en personlighetsforstyrrelser, ofte ikke forstår at tankene og oppførselen man har er problematisk. Om de oppsøker hjelp, er det gjerne på grunn av følgeplager av tilstanden, som angst eller depresjon.

Årsaker

Årsaken til tilstanden er ukjent. Man tror at arv, negative opplevelser i barndommen - for eksempel mishandling, seksuelt misbruk eller alvorlig sykdom, kulturelle faktorer, eller angst kan bidra til utvikling av sykdommen.

Behandling

Det finnes ikke medisiner som kan hjelpe mot personlighetsforstyrrelsen, men medisiner kan hjelpe mot andre samtidige sykdommer som angst og depresjon. Psykoterapi og kognitiv atferdsterapi er foretrukne behandlingsmetoder. 

Det er vanlig å ha andre samtidige sykdommer. Disse inkluderer depresjon, angst, alkoholmisbruk, eller andre personlighetsforstyrrelser.

Prognose

Med riktig behandling kan mange med avhengig personlighetsforstyrrelse lære å ta uavhengige valg i livet.

Artikkelen er basert på både det amerikanske DSM-V og det norske ICD-10-systemet.