NHI.no
Annonse
Informasjon, tilstand

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse er en tilstand der man hele tiden er på jakt etter oppmerksomhet og fremstår som veldig dramatisk.

Et av de typiske trekkene ved dramatiserende personlighetsforstyrrelse er dramatiske og overdrevne følelser. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av:

Merethe Kvam, journalist.

Sist oppdatert:

6. okt. 2022

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse er en psykisk tilstand som kjennetegnes av et mønster med oppmerksomhetssøkende oppførsel og overdrevne følelser.

Ofte blir personer med tilstanden oppfattet som sjarmerende, flørtende, forførende, uberegnelige og flyktige. De er også ofte manipulerende, impulsive og livlige. For å få oppmerksomhet kler de seg ofte i fargerike klær eller avslørende plagg.

Annonse

Intense, ustabile følelser

Tilstanden hører inn under en gruppe tilstander kalt "Cluster B". Felles for disse er intense, ustabile følelser og et forstyrret selvbilde. Andre tilstander i denne gruppen er narsissistisk, borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse.

Ofte brukes et svulstig språk til å beskrive hverdagshendelser. Sykdom blir gjerne overdrevet. Det samme blir vennskap og forhold. De må være sentrum for andres oppmerksomhet og avbryter gjerne andre for selv å bli sett.

For folk rundt kan oppførselen til tider oppfattes som pinlig, med overdrevne kjærlighetserklæringer, gråt og raserianfall.

Symptomer

Diagnosen krever minst fem av følgende symptomer:

  • Opplever det som ubehagelig å ikke være midtpunkt
  • Forførende, upassende eller provoserende oppførsel
  • Veldig opptatt av utseende. Bruker utseendet til å tiltrekke seg oppmerksomhet
  • Dramatiske, skiftende og overdrevne følelser
  • Anser forholdet til andre som mer intime enn de er
  • Manipulerende
  • Impulsive
  • Blir lett påvirket av andre
  • Kan uttrykke sterke meninger, men har få detaljer eller fakta knyttet til disse
  • Trenger umiddelbar tilfredsstillelse og blir lett lei og frustrert

Symptomene på tilstanden begynner ofte i ung, voksen alder. Ettersom personligheten fortsatt utvikles i barne- og ungdomsår, vil ikke helsepersonell stille diagnosen hos noen som er under 18 år.

Mange kan ha noen av disse trekkene, men være i stand til å fungere normalt. En personlighetsforstyrrelse er en tilstand der atferd, tenking og følelser skaper problemer for den som er rammet og de rundt i så stor grad at det blir vanskelig for vedkommende å fungere normalt.

Årsak

Man vet ikke sikkert hva som er årsaken til tilstanden. Antagelig er det flere faktorer som spiller inn. En hypotese er at tilstanden utvikles som følge av et traume i barndommen. I tillegg kan foreldre som ikke er konsekvente eller for overbærende, være medvirkende til at barnet utvikler tilstanden. Foreldre som selv er svært dramatiske, uberegnelige, eller viser upassende seksuell atferd, har større risiko for å få barn med dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Histrionisk personlighetsforstyrrelse utvikler seg sannsynligvis som en blanding av både lærte og arvelige faktorer. Andre risikofaktorer er psykisk sykdom og rusmisbruk.

Kvinner har fire ganger høyere risiko for dramatiserende personlighetsforstyrrelse enn menn. Tilstanden er sjelden. Den rammer vel én prosent av befolkningen.

Behandling

Den som har tilstanden, anser typisk sin egen oppførsel som normal. Denne mangelen på innsikt gjør at mange får diagnosen sent. Ofte etter at oppførselen har hatt en betydelig innvirkning på blant annet forholdet til andre og jobbsituasjon.

Annonse

Foretrukket behandling er ulike former for psykoterapi. Gruppeterapi og familieterapi anbefales ikke, ettersom personer med dramatiserende personlighetsforstyrrelse søker å bli midtpunkt. Det kan gjøre det vanskelig å nå behandlingsmål. Det finnes ikke medisiner man kan ta for å bli bedre, men mange kan lide av sterke følelsessvingninger, angst og depresjon. De kan da ha behov for medisiner mot disse tilstandene.

Det finnes ingen kur mot dramatiserende personlighetsforstyrrelse, men personer som deltar i terapi får det ofte bedre når de får mer innsikt i tilstanden. Da vil de gjerne oppleve å fungere bedre sosialt og i arbeidslivet. Tilstanden gir høyere risiko for depresjon og økt risiko for rusproblemer. 

Artikkelen er basert på både det amerikanske DSM-V og det norske ICD-10-systemet.

  1. National Library of Medicine: Histrionic Personality Disorder www.ncbi.nlm.nih.gov
  2. Healthdirect: Histrionic Personality Disorder www.healthdirect.gov.au
  3. Cleveland Clinic: Histrionic Personality Disorder my.clevelandclinic.org
  4. WebMD: Histrionic Personality Disorder www.webmd.com
  5. French JH, Shrestha S. Histrionic Personality Disorder. StatPearls (Internet). Last update October 1, 2021. www.ncbi.nlm.nih.gov
  6. Novais F, Araújo A, Godinho P. Historical roots of histrionic personality disorder. Front Psychol. 2015;6:1463. Published 2015 Sep 25. doi:10.3389/fpsyg.2015.01463 DOI
Annonse
Annonse