Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Usikker

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)

Personlighetsforstyrrelser

NHI.no

--&gt; https://www.nimh.nih.gov/health/topics/borderline-personality-disorder

National Institute of Mental Health: Borderline personality disorder 

--&gt; https://www.nhs.uk/mental-health/conditions/borderline-personality-disorder/symptoms/

NHS: Overview Borderline Personality Disorder 

--&gt; https://www.camh.ca/en/health-info/mental-illness-and-addiction-index/borderline-personality-disorder

The Centre for Addiction and Mental Health: Borderline Personality Disorder 

--&gt; https://www.healthdirect.gov.au/borderline-personality-disorder-bpd

Healthdirect: Borderline Personality Disorder (BPD) 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6266914/

Kalacaoglu F, Kose S. Borderline Personality Disorder (BPD): In the Midst of Vulnerability, Chaos, and Awe. Brain Sciences 2018. 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34688371/

Bohus M, Stoffers-Winterling J, Sharp C, Krause-Utz A, Schmal C, Lieb K. Borderline Personality Disorder. Lancet 2021; 398: 1528-1540. 

--&gt; https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/borderline-personality-disorder/symptoms-causes/syc-20370237

Mayo Clinic Staff. Borderline personality disorder. Mayo Clinic. Site visited August 04, 2022. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8190164/

Kaurin A, Dombrovski AY, Hallquist MN, Wright AGC. Momentary Interpersonal Processes of Suicidal Surges in Borderline Personality Disorder. Psychol Med 2022; 52 (13): 2702-2712. 

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderline personlighetsforstyrrelse, er en av de vanligste personlighetsforstyrrelsene. Forekomst på et gitt tidspunkt er angitt til 1.6 prosent av den generelle befolkningen. Tilstanden debuterer vanligvis i ung voksen alder. De som har denne tilstanden skiller seg fra andre i måten de tenker, oppfatter, føler eller forholder seg til andre.

Sykdommen har stor innvirkning på evnen til å regulere egne følelser. Dette fører til økt impulsivitet og har en negativ innvirkning på forholdet til andre mennesker. Upassende sinne, impulsivitet og hyppige humørsvingninger skyver andre bort, selv om vedkommende ønsker å ha kjærlige og varige forhold. Sykdommen oppleves som en stor belastning for den som er syk, familien og helsetjenesten.

Tidligere anså man emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som umulig å behandle, men bedre forståelse og håndtering av sykdommen har ført til tidligere diagnose og effektiv behandling til å håndtere symptomene. Mange blir også bedre ettersom årene går.

Typisk for tilstanden er en tendens til å se ting som svart/hvitt. Interessene og verdiene kan endres raskt, og de som har tilstanden kan opptre impulsivt eller hensynsløst.

Sykdommen starter vanligvis i ungdomsårene eller ung voksen alder.

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er mangfoldige og inkluderer:

Følelser for andre kan endres raskt og svinge fra ekstrem nærhet til ekstrem motvilje

Føler seg ofte sviktet, alene eller misforstått, kronisk tom eller kjeder seg

 endrer seg ut ifra hvem man er sammen med

Opptil 75 prosent skader seg selv en eller flere ganger

 eller trusler om selvmord er vanlig. Selvmordsfaren regnes som høy.

Opplever ofte intense negative følelser som sinne, sorg, skam, panikk, frykt og ensomhet

Det er vanlig å føle seg så fortvilet at man har tanker om selvmord, og så føle seg noenlunde positiv få timer senere

 og tanker man ikke kan snakkes bort fra - for eksempel at familien din vil skade deg. Slike episoder kan være psykotiske.

Perioder med stressrelatert paranoia og tap av kontakt med virkeligheten, som varer fra noen få minutter til noen timer - en psykotisk tilstand

Har ofte et svart/hvitt syn på forhold. Enten er forholdet perfekt og personen fantastisk, eller forholdet er elendig og personen fryktelig.

Gjør omfattende tiltak for å unngå å bli forlatt - som å kaste seg inn i et nytt forhold, eller avslutte et forhold brått og uventet.

Problemer med å håndtere sinne. Kan reagere med upassende, intenst sinne, som å ofte miste besinnelsen, være sarkastisk eller bitter, eller ty til håndgemeng

Følelse av uvirkelighet, av å være avskåret fra seg selv

Impulsiv og farlig atferd er også viktige symptomer. Dette kan vise seg i at man ikke praktiserer sikker sex, at man bruker mye penger, 

Ikke alle med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse opplever alle disse symptomene. Alvorlighetsgrad, hyppighet og varighet av symptomer avhenger av personen og sykdommen.

Forskning har vist at 85 prosent med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har symptomer på minst en annen psykisk sykdom. Sykdommer som ofte forekommer samtidig er 

Andre samtidige diagnoser kan gjøre det vanskeligere å diagnostisere og behandle tilstanden.

De som lever med tilstanden, er svært følsomme for ting som foregår rundt dem, og de kan reagere voldsomt på små endringer i omgivelsene. De lever med en konstant, emosjonell smerte.

Annen samtidig sykdom

Årsaken til tilstanden er uklar, men ser ut til å skyldes en kombinasjon av gener og miljø. Noen studier av tvillinger og familier tyder på at personlighetsforstyrrelser kan være arvelige eller sterkt forbundet med andre psykiske lidelser blant familiemedlemmer.

Mange som har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, har opplevd en form for traume i barndommen. Dette kan være følelsesmessig, fysisk eller 

k, å være eksponert for langvarig redsel, 

, eller å vokse opp med et familiemedlem som har alvorlig psykisk sykdom eller rusproblem. Men også personer som har vokst opp uten traumer og i familier med støtte og omsorg, kan få denne personlighetsforstyrrelsen. Og motsatt, man kan ha en traumatisk oppvekst uten å utvikle emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Mange har opplevd traume

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan ha mange uheldige konsekvenser. Det kan påvirke intime relasjoner, jobb, skole, sosiale aktiviteter og selvbilde negativt, noe som resulterer i:

Konfliktrelaterte forhold, ekteskapelig stress eller skilsmisse

Selvskading og hyppige sykehusinnleggelser

Uplanlagte graviditeter, seksuelt overførbare infeksjoner, bilulykker og slagsmål på grunn av impulsiv og risikofylt oppførsel

Komplikasjoner

Medisinsk eller psykologisk behandling er til hjelp for mange. Det finnes ikke medisiner som er spesifikt rettet mot tilstanden, men symptomer som depresjon og 

 kan dempes med medisiner. Aktuelle medikamenter kan være antidepressiver, antipsykotiske og stemningsstabiliserende medisiner.

Psykoterapi er førstelinjebehandling ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Psykologisk terapi kan gis en til en og i gruppebehandling. Mange har nytte av behandling der man lærer å håndtere symptomer og gjøre ting annerledes, og blir bedre.

Bør terapeuter matches til pasienter ved psykoterapi?

Effektiv behandling kan vare i over ett år. Ved tilbakevendende symptomer kan ytterligere behandling være nødvendig.

Det kan være stressende også for familien når en de er glad i, har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Familien kan – utilsiktet – oppføre seg på en måte som forsterker symptomene. Riktig hjelp og råd fra helsetjenesten kan bidra til at familien får større forståelse for sykdommen, og lettere kan være til hjelp og støtte.

Artikkelen er basert på både det amerikanske DSM-V og det norske ICD-10-systemet.