Intens trening øker risikoen for forkjølelse

Fra før av er det godt kjent at trening er bra for helsen, inkludert immunforsvaret. Å trene regelmessig kan forebygge luftveisinfeksjoner som forkjølelse og influensa. Men svært hard trening kan trigge endringer i immunforsvaret som øker sjansen for slik sykdom.

Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Military Medical Research i oktober 2023¹. Funnene er også omtalt av Medscape².

Teorien fra før av er at en kortvarig demping av immunforsvaret etter en intens treningsøkt, kan øke risikoen for infeksjoner, særlig i de øvre luftveiene.

I tidligere studier har forskere funnet at både de som er svært godt trente og friske, samt inaktive personer, har økt risiko for luftveisinfeksjoner etter perioder med høy aktivitet - som i konkurranser eller perioder med svært anstrengende trening.

Anstrengende løp i ulendt terreng

Den nye studien har funnet en mulig årsak til at dette skjer.

Studien var liten. Deltagerne var 11 brannkonstabler (menn). Det ble samlet inn prøver av blod, spytt og urin fra før og ti minutter etter en intens treningsøkt. Treningsøkten besto av 45 minutters løping i ulendt terreng, kledd i beskyttende utstyr som veide 9-20 kilo. Treningen foregikk i en temperatur på 20 grader og med høy luftfuktighet.

Deltagerne var i 25-års alderen og hadde en gjennomsnittsvekt på 80 kilo.

Endringer som øker risikoen for infeksjon

Etter treningsøkten hadde deltagerne færre proinflammatoriske cytokiner og ceramider og flere antimikrobielle peptider. Hva betyr det?

• Proinflammasjon betyr at det stimulerer til en betennelsesreaksjon som ikke skyldes infeksjon med mikroorganismer (inflammasjon).
• Cytokiner er signalmolekyler som blant annet produseres av hvite blodceller (immunceller) og som spiller en sentral rolle i å utløse inflammasjon.
• Ceramider er fettmolekyler som spiller en viktig rolle i å koordinere cellulære reaksjoner på stimuli og stress som er utenfor cellen.
• Antimikrobielle peptider brukes som en del av forsvarssystemet mot mikroorganismer, men de har vist seg å ikke gi særlig beskyttelse mot virusinfeksjoner.

Summen av disse endringene innebærer økt mottakelighet for infeksjon.

Reduksjonen i proinflammatoriske cytokiner og ceramider innebærer svekket immunforsvar i luftveiene, men som har den funksjonen at det letter pusten ved sterke fysiske anstrengelser. Motsatt effekt har økningen i antimikrobielle peptider som ble funnet i spyttprøvene, noe som tolkes som kroppens måte å kompensere for den reduserte immunfunksjonen.

Fallet i proinflammatoriske molekyler var ledsaget av en økning i signalstoffet opiorfin i kroppen. Et stoff man mener øker blodstrømmen gjennom musklene og dermed bedrer oksygentilgangen til muskler under trening. Tilsammen forbedrer dette gassutvekslingen i lungene - mer utskillelse av karbondioksid og økt oksygenopptak - som et svar på større oksygenbehov.

Puster mer med munnen

Men det kan ha utilsiktede konsekvenser. Færre proinflammatoriske molekyler i luftveienes slimhinne kan føre til at man blir mer sårbar for infeksjoner, noe som forsterkes av at de antimikrobielle peptidene beskytter dårlig mot virus.

I tillegg puster man ofte mer med munnen ved intens trening. Dermed blir ikke luften varmet opp, og den går heller ikke gjennom det beskyttende filteret vi har i nesen. Luften vi puster inn gjennom munnen er med andre ord kaldere, tørrere, og det øker risikoen for inntak av mikrober som virus, men også allergener og irriterende partikler.

Ikke vanlig treningsintensitet

Oppsamlingen av melkesyre hos deltagerne i studien overgikk gjennomsnittlig aerobisk kapasitet. Med andre ord vil vanlig trening med moderat intensitet, sannsynligvis ikke trigge disse endringene.

Vanlig, moderat trening er forbundet med bedre helse og bedre immunforsvar, mens de som trener med ekstreme belastninger, trenger tid til å hvile og ta seg igjen for å vedlikeholde et godt immunforsvar.

VI vet ikke hvor lenge og hvor intenst man må anstrenge seg for å utløse disse immunendringene. Forholdet mellom trening og immunforsvar er komplekst og varierer fra person til person.