Golfalbue

Ved golfalbue er noen av musklene som hjelper deg å bevege håndleddet og underarmen overbelastet. Musklene som rammes, fester seg via en sene til et punkt på innsiden av albuen. 

Tennisalbue er en beslektet tilstand som rammer utsiden av albuen.

I golf er tilstanden gjerne utløst av gjentatte golfslag som er feil utført, eller problemer med grepet rundt golfkøllen. Andre idretter som kan utløse skaden er baseball, tennis, bowling, klatring, bueskyting og vektløfting. Golfalbue kan også utløses av små, repeterende bevegelser. For eksempel skrivearbeid på PC og bruk av mus, håndverksyrker, eller hyppig bruk av verktøy med vibrasjoner.

Kort oppsummert kan golfalbue ramme alle som gjør repeterende bevegelser der man bruker håndleddet eller knytter fingrene. Vanligvis må man ha utført bevegelsen som utløser smerten i mer enn en time om dagen i flere dager.

Mindre enn én prosent av befolkningen er rammet av golfalbue. Det er oftest personer i alderen 45-64 år som får golfalbue. Kvinner har større sannsynlighet enn menn for å få tilstanden.

Symptomer

Typiske symptomer er verkende smerte på innsiden av albuen som kan spre seg til underarm og håndledd. Det kan gjøre vondt å knytte neven, grepsstyrken kan være redusert, og man kan oppleve nummenhet og prikking i hånden. Det kan også være vondt når du vrir håndleddet, for eksempel om du skal skru opp et syltetøyglass.

Ved bøying eller strekking av albueleddet kan det være stivt. Av og til kan man oppleve mild hevelse eller varme på innsiden av albuen.

Plagene kommer ofte gradvis, men de kan oppstå akutt i forbindelse med en skade.

Behandling

De fleste blir bra etter noen ukers hvile der man ikke utfører bevegelsen som utløste plagene. 80 prosent er friske etter ett til tre år.

Ising av området som gjør vondt, eventuelt NSAIDs, injeksjoner av kortokosteroider, fysioterapi og støttebandasjer er vanlig behandling. Det er sjelden nødvendig med operasjon for å bli bra.

Dersom du fortsetter med aktiviteten som gir smertene og ikke gjør noen tiltak, kan smertene bli kroniske og bevegeligheten og grepsstyrken kan bli redusert.

Det finnes spesifikke tøynings- og styrkeøvelser man kan forsøkes for å bli raskere bra.

En styrkeøvelse man kan prøve, er en såkalt eksentrisk øvelse. Når du løfter en vekt, for eksempel i en bicepcurl, kalles dette konsentrisk muskelarbeid. Musklene trekker seg sammen og forkortes. Når du senker vekten ned igjen, jobber muskelen med å bremse bevegelsen. Sistnevnte kalles eksentrisk muskelarbeid.

Øvelsen går ut på å sitte på en stol og holde en lett vekt/manual i hånden på den siden man har vondt. Manualen skal ikke være tung. La hånden med vekten ligge på låret. Albuen skal være bøyd. Håndflaten skal peke opp. Senk vekten sakte ned på siden. Bruk den andre hånden til å løfte vekten og hånden opp til utganspunktet igjen. Repeter 10-15 ganger og ta en kort pause. Gjenta settet to ganger.

En tøyningsøvelse man kan forsøke, går ut på å strekke ut armen foran deg. Håndflaten skal peke opp. Slapp av i håndleddet. Bruk den andre hånden til å trekke hånden tilbake og mot kroppen. Hold i 30 til 45 sekunder. Ta en pause på et halvt minutt. Gjenta tre ganger.

Forebygging

Dersom skaden ble utløst av en bestemt idrett, kan du bruke mer tid på oppvarming av håndledd og underarm. Få hjelp til å se på teknikken din, eller finn ut om du må justere utstyret du bruker.

Når du er bedre, kan du også (uavhengig av om du er engasjert i idrett eller ikke) be en fysioterapeut om hjelp til å finne øvelser som kan styrke musklene i området som er rammet. Målet er å øke muskelstyrken for å forebygge tilbakefall.