Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Joggetur

Fysisk aktivitet og kronisk nyresykdom

Treningsråd ved ulike sykdommer

NHI.no

Manfredini, Mallamaci, et.al. Exercise in Patients on Dialysis: A Multicenter, Randomized Clinical Trial.. J Am Soc Nephrol. 2017 .DOI:1681/ASN.2016030378 

Watson EL Gould DW, et.al. Twelve-week combined resistance and aerobic training confers greater benefits than aerobic training alone in nondialysis CKD. Am J Physiol Renal Physiol. 2018. DOI: 0.1152/ajprenal.00012.2018 

--&gt; http://dx.doi.org/10.2215/CJN.02980312

Melsom T, Mathisen UD, et.al. Physical Exercise, Fasting Glucose, and Renal Hyperfiltration in the General Population: The Renal Iohexol Clearance Survey in Tromsø 6 (RENIS-T6). Clin J Am Soc Nephrol. 2012. DOI:10.2215/CJN.02980312 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1681/ASN.2013040392

Robinson-Cohen C, Littman AJ, Duncan GE, et.al. Physical activity and change in estimated GFR among persons with CKD.. J Am Soc Nephrol. 2014. DOI:10.1681/ASN.2013040392 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1007/s00125-015-3499-6

Wadén J, Tikkanen HK, et.al. Leisure-time physical activity and development and progression of diabetic nephropathy in type 1 diabetes: the FinnDiane Study.. Diabetologia. 2014. DOI: 10.1007/s00125-015-3499-6 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1681/ASN.2016030378

Hansen, B., Kvale, G., Hagen et.la. Helse. BMJ 2019. doi:10.1681/ASN.2016030378 

Kronisk nyresykdom er et stort helseproblem i verden.

Alvorlige følger av sykdommen er tap av nyrefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom.

- Fysisk aktivitet har en positiv effekt for alle - også de som har kronisk nyresvikt, sier Toralf Melsom.

Melsom forteller at kronisk nyresykdom er definert som nedsatt filtrasjon i nyrene - at nyrefiltrasjonen er nedsatt under et visst nivå, og/eller andre tegn på nyreskade. Det betyr at nyrenes evne til å filtrere ut stoffer og dermed rense blodet blir redusert.

Tegn på nyreskade kan være at man har proteiner i urinen. Om nedsatt filtrasjon eller proteiner i urinen har vart i over tre måneder, har man kronisk nyresykdom.

- De eldste er mest utsatt. Alder er den viktigste risikofaktoren, fordi nyrefunksjonen taper seg med økende alder. I tillegg er det flere livsstilsfaktorer som øker risikoen – som diabetes, høyt blodtrykk og fedme. Røyking er også en risikofaktorer, forteller Melsom.

Blant annet kan glomerulonefritt (samlebetegnelsen på en rekke ulike betennelsessykdommer i nyrene), cyster i nyrene eller andre medfødte tilstander, ramme alle.

Skal rense blodet

Forskningen tyder på at fysisk aktivitet virker positivt også for mennesker med kronisk nyresykdom.

- Fysisk aktivitet er forebyggende for god helse generelt, og for mennesker med nyresykdom vil treningen kunne redusere risikofaktorene. Pasienter med kronisk nyresykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og med fysisk aktivitet vil de redusere denne risikoen, sier Melsom.

- Har du kronisk nyresykdom, blir prognosen dårligere hvis du utvikler diabetes eller får høyt blodtrykk. Trening beskytter også mot å utvikle kronisk nyresykdom i utgangspunktet fordi det motvirker diabetes, høyt blodtrykk og fedme. Hvorvidt trening i seg selv virker beskyttende er mer usikkert. Her mangler det gode studier med nøyaktige mål på både nyrefunksjonen og fysisk aktivitet, sier Melsom.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen

- Hvilke råd om fysisk aktivitet vil du gi til denne pasientgruppen?

- Det er de samme helserådene som for resten av befolkningen - både kondisjonstrening og styrketrening er gunstig, sier Melsom, men én forsiktighetsregel kan det være grunn til å ta:

- Trolig bør man være forsiktig med brå oppstart på hard styrketrening. Det kan gi en voldsom stølhet og nedbrytning av muskulatur, og gi avfallsstoffer i blodet som kan være skadelig både for de med og uten kronisk nyresykdom. 

- Likevel vil det farligste være å bli stillesittende og ikke drive med noe fysisk aktivitet, påpeker han.

Melsom mener det er gunstig å trene slik at man blir tungpust og svett, minimum 1-2 ganger per uke. Dette gjelder alle.

- En bør få i gang hjertepumpa og bli litt sliten. Dette gjelder også de som har kronisk nyresykdom, sier han.

Hvor mye og hvor hardt?

Melsom forteller at kronisk nyresykdom deles inn i fem stadier. Der stadiene én til tre har lite symptomer og man merker lite til sykdommen. Det er først alvorlig nyresvikt som gir symptomer.

Den generelle forekomsten av kronisk nyresykdom i befolkningen er rundt 10 prosent. Blant de som er over 70 år, øker forekomsten til 40-50 prosent. Trolig er mange ikke klar over at de har tilstanden.

- Det er ingen begrensninger for hvor fysisk aktiv du kan være hvis du har en lett-gradig kronisk nyresykdom. Det er annerledes hvis du har en alvorlig nyresvikt og må ha dialyse, da vil formen og helsa være påvirket av dette, sier Melsom.

Men flere studier tyder på at selv om man har nyresvikt i endestadiet, altså går i dialyse, er det mange positive sider ved å trene.

- Spesielt når det handler om funksjon, muskeltap og livskvalitet. Hvorvidt trening er en uavhengig beskyttende faktor for død er mer usikkert, sier han.

Nyresvikt på mange stadier

Melsom mener det er trygt å trene også i endestadiet - det er ingen holdepunkter for at trening er skadelig eller farlig hos denne pasientgruppen, men han minner om forbeholdet om ikke å bråstarte med hard styrketrening slik at man blir veldig støl.

Melsom forteller at det er økende kunnskap om kronisk nyresykdom og fysisk aktivitet. Likevel mangler det ennå mye kunnskap på feltet.

Årsakene til dette er flere. En vanlig måte å måle nyrefunksjon på er å måle mengde kreatinin i blodet fordi det skilles ut av nyrene. Men kreatinin i blodet stammer fra muskulaturen. I de studiene som har sett på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og nyrefunksjon er det derfor ofte en stor feilkilde. For om du trener, øker muskelmassen og da kan det se ut som om du har dårlig nyrefunksjon siden treningen i seg selv fører til økt kreatinin i blodet.

Selv er Melsom nå hovedansvarlig i en studie der de har målt nyrefunksjonen nøyaktig med et kontraststoff. Her vil forskerne ha gode muligheter for å se sammenheng mellom fall i nyrefunksjon og fysisk aktivitet. Hva resultatene viser, gjenstår å se.

- Dette er en pågående studie og et av prosjektene skal se på om fysisk aktivitet er en uavhengig beskyttende faktor mot nyresykdom.

Trygt å trene

Det er fremdeles mangelfull forskning om kronisk nyresvikt og fysisk aktivitet. Likevel tyder summen av forskning på at fysisk aktivitet er positivt, nødvendig og ufarlig for personer i denne pasientgruppa.

Under følger noen eksempler på relevant forskning:

For pasienter med alvorlig nyresvikt (dialysepasienter), viser en studie publisert i "Journal of the American Society of Nephrology" at fysisk trening er trygt og at trening er vist å haeffekt på fysisk yteevne og livsskvalitet

En studie publisert i "American Journal of Physiology-Renal Physiology"

 i 2018 har undersøkt treningsformer hos pasienter med kronisk nyresykdom der dialyse ikke er nødvendig. Forskerne skriver at det til tross for en økende enighet om at pasienter med kronisk nyresykdom i alle ledd bør trene regelmessig, eksisterer ingen formelle retningslinjer for trening. Forskerne mener pasientgruppen vil ha en positiv tilleggseffekt av styrketrening sammen med aerob trening. Dette gir bedre yteevne og hindrer muskeltap.

En studie utført av Toralf Melsom og hans kolleger ved Universitetet i Tromsø viser at fysisk trening er forbundet med mindre hyperfiltrasjon, spesielt hos menn. Hyperfiltrasjon ses særlig ved overvekt og forhøyet blodsukker og vil på sikt kunne lede til raskere tap av nyrefunksjon. Det ser ut til at om treningen skal ha ønsket effekt, bør man trene slik at man blir tungpustet og svett. Studien ble publisert i tidsskriftet Clinical Journal of the American Society of Nephrology.

En studie som er publisert i Journal of American Society of Nephrology (JASN)

, har undersøkt hvordan fysisk aktivitet kan ha effekt på pasienter med kronisk nyresykdom. Funnene var positive og tyder på at trening kan bidra til å opprettholde pasientenes helse ved å redusere nedgangen i nyrefunksjonen.

En artikkel publisert i tidsskriftet Diabetologia

 har undersøkt hvordan fysisk aktivitet påvirker risikoen for diabetes relatert nyresykdom (diabetes nefropati) hos pasienter med diabetes type 1. Studien viser at trening fører til lavere risiko for utvikling av tegn på nyreskade (spesielt hos de som trener med høy intensitet) hos de med diabetes type 1.

Fysisk aktivitet og kronisk nyresykdom

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon