Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kristin Foss Aune

Heftige opplevelser og mestring av bakkene

Treningsråd ved ulike sykdommer

NHI.no

På Stall C på Malvik utenfor Trondheim er formiddagen varm og lun. Rolige hester skritter på rekke og rad inn på tunet til stallen. Smilene sitter løst, både på rytterne og de mange hjelperne som følger dem inn. En liten shetlandsponni med blomsterkrans i håret klipper kantene på plenen rundt utebordene, og en oransje katt slenger seg dovent på gresset. En av guttene som nettopp har gått av hesten sin, nærmer seg målrettet katten. – Rolig nå, sier assistenten hans. Husk at du må bruke bare en hånd, og være forsiktig.

Over gårdsplassen, forbi dovne katter og ponnier med blomsterpynt i håret, kommer Kristin Foss Aune smilende. Foss Aune er en av få fysioterapeuter med spesialutdanning innen terapiridning som holder til i Trondheimsområdet. En time med terapiridning er akkurat over, og en ny skal snart begynne. Etterspørselen er det ingenting å si på, men her står ingen på ventelister. 

- For å få plass på terapiridning, må legen, eller i noen tilfeller skolen, sende en henvisning til Helfo. Da får de også dekket utgifter til drosje til og fra rideskolen. Det er viktig at henvisningen er grundig, og forklarer hvorfor pasienten kan ha nytte av slik behandling, understreker Foss Aune. 

Deltagerne får vanligvis dekt 30 timer med terapiridning på en henvisning. Dette tilsvarer 15 timer på høsten, og 15 på våren. I tillegg kommer en egenandel som her utgjør 200 kroner per time. 

- Årsaken til det er at det er krevende timer. Vi trenger leiere til alle hestene, og noen ganger flere assistenter til å følge dem, sier Foss Aune. 

Krevende timer

De fleste som kommer på timene til Foss Aune, er barn og unge med 

- Ellers har vi deltagere med både psykisk og fysisk utviklingshemming. Vi har deltagere som er blinde eller svaksynte, et par deltagere med MS, og deltagere med adferdsforstyrrelser, ADHD, eller barn som har problemer med å forholde seg til skolehverdagen, sier Foss Aune. 

Utbyttet av timene kan komme i så mange former. 

- For noen er det største utbyttet sosialt og psykisk. De ser at de får til mer enn de tror. At de klarer å styre en stor hest. I tillegg er det positivt for koordinasjon, balanse, kjernemuskulatur og mange andre områder. Det er ganske heftig å se noen som vanligvis sitter i rullestol, galoppere rundt uten sal. Du ser gleden de utstråler. Du hører at de blir sterkere i hverdagen og at de klarer mer. Eller at de blir tøffere og tør nye ting, sier Foss Aune.

Klarer mer enn de tror

Foto: Jørgen Kvam

Hestene på Stall C, og på Foss Aunes egen gård, Fossaune Gård, er spesielt utvalgt til nettopp disse timene. Det er ikke alle hester som egner seg til terapiridning. 

- Hestene må være rolige, stødige og trafikksikre. Vi må ha hester i ulike størrelser, også over ryggen. Blant annet så vil personer som sitter i rullestol ofte være smal mellom bena, og da trenger vi smale hester, sier Foss Aune. 

Noen trenger også tid før de vil sitte på hesten. Da får de bruke tiden til å leie hesten, eller til å gjøre andre ting på gården. 

- Noen er mer krevende enn andre, og må for eksempel ha med seg flere assistenter når de skal ri. Det er heller ikke slik at alle kan begynne på samme plass. Vi setter deltagerne i grupper, der det er opptil seks i hver gruppe. Hjemme på gården min på Leinstrand, har vi maks to til tre på hver gruppe, sier Foss Aune. 

Ikke alle hester egner seg

Til forskjell fra elever som rir i vanlig rideskole, rir disse elevene uten sal. Istedenfor har de en bøyle de kan holde seg fast i. For å komme seg på hesten, brukes det en påstigningsrampe. Å ri uten sal og stigbøyler krever mye av både balanse og kjernemuskulatur. 

- De rir uten sal for å komme nærmere hesten, og få varmen fra hesten. Det gir også en mye bedre treningseffekt. Det er mer arbeid, for med stigbøyler legger du gjerne hele vekten der. Ved spasmer hjelper også varmen fra hesten. Sitsen – holdningen du har på hesten, blir også mer korrekt når de slipper å forholde seg til stigbøyler og sal, sier Foss Aune. 

Rir uten sal

I terapitimene sørger de for varierte oppgaver. Det skal være både utfordrende og motiverende. - Noen ganger longerer vi dem i trav og galopp. (Å longere vil si at noen holder hesten i et langt tau, og at hesten går eller løper i ring rundt vedkommende. Slik har ridelæreren kontroll på hesten, mens rytteren kan konsentrere seg om øvelsene.) Da ber vi dem for eksempel om å holde hendene ut til siden eller rett opp. De som har ridd lengst, begynner å bli veldig gode. Vi har også leker der vi legger ut ringer som de skal hente mens de sitter på hesten, og deretter kaste på blink. Vi rir også i skogen. Oppover og nedover bakker, og mellom trær. Det gir andre utfordringer i forhold til kontroll og balanse. Noen protesterer på å ri i bakker, men vi veileder dem slik at de ser at de klarer det. Det krever litt av balansen å skulle opp og ned bakker, sier Foss Aune. 

- Sitter du i rullestol, får du ikke trent bekken og sete til vanlig. Du kan eventuelt sitte på en ball, men det gir ikke så god trening som å ri. Dessuten får du mye ekstra når du sitter på en hest, sier Foss Aune. 

Utfordrende

Kristin Foss Aune er fysioterapeut med spesialutdanning innen terapiridning.Foto: Jørgen Kvam.

Mange av de som deltar på terapiridning, har ikke noe annet fast i hverdagen de gleder seg til. 

- Der er terapiridningen. De ser at de får til noe andre ikke klarer. Mot slutten av sesongen bruker vi å ta dem med på en krevende tur i terrenget. Når de ser at de klarer det, så stråler de. Det er utfordrende, og de gruer seg kanskje litt på forhånd. Det er ikke så mye som skal til for å gi litt spenning i en slik time, og det er fantastisk og se den gleden de utstråler når de ser at de faktisk klarte de vanskelige bakkene, sier Foss Aune. 

Hvorfor har hestens bevegelser en terapeutisk effekt? Vi har spurt Ellen Trætteberg, som er en av landets fremste eksperter på området. Intervjuet med Trætteberg blir publisert i uke 27.

Fantastisk å se gleden

For Cathrine Løften som driver Stall C, var det en selvfølge at de skulle gi et tilbud innen først handikapridning, og senere terapiridning, i tillegg til den vanlige rideskoledriften. Handikapridning har de hatt siden 1992, mens terapiridningen krever en fysioterapeut med tilleggsutdannelse. Dette tilbudet har de gitt siden samarbeidet med Foss Aune startet, for 5-6 år siden. 

- Dette gir oss en enorm mulighet til å holde hestene i drill hele tiden. De må gjennom mye miljøtrening for å kunne brukes til dette. De må tåle trafikk, blafrende plastposer og fyrverkeri uten å skvette til. Det er også helt unikt å oppleve hva hestene betyr for de rytterne som deltar på timene – og for assistentene deres, sier Løften. 

Miljøtrener hestene

Foss Aune og Løften gjør klart for neste gruppe. Assistentene er på plass, og hestene venter tålmodig ved påstigningsrampen. En etter en stiger de opp, og like etter skritter de av gårde langs veien. Rytterne sitter ranke og fine, mens de konsentrerer seg om å følge hestens bevegelser. Ved siden av dem går Foss Aune og assistentene og gir hjelp og veiledning. 

Snart svinger de inn på en mindre skogsvei, følger den bratte bakken opp, og fortsetter turen inn blant trær og fuglesang. En ny bakke nærmer seg. 

- Jeg vil ikke ned bakken, sier en av rytterne. Det er vanskelig. Foss Aune og assistenten beroliger og veileder. Så kommer roen tilbake, og rekken av ekvipasjer fortsetter inn i det grønne – mot nye bakker og erfaringer 

Heftige opplevelser og mestring av bakkene

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon