Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Ellen Trætteberg

Terapiridning

Treningsråd ved ulike sykdommer

NHI.no

Norsk Fysioterapiforbund - Terapiridning 

Snider L, Korner-Bitensky N, Kammann C, Warner S, Saleh M. Horseback Riding as Therapy for Children with Cerebral Palsy: Is There Evidence of its Effectiveness?. Physical &amp; Occupational Therapy in Pediatrics 2007. 

American Hippotherapy Association - Hippotherapy as a treatment strategy 

Ellen Trætteberg har arbeidet ved Beitostølen Helsesportsenter siden 1973. Hun har også skrevet boken "Ridning som rehabilitering", vært prosjektleder for filmen "Ridning for alle", og har ansvar for siste del av fysioterapeutenes etterutdanning innen terapiridning. I tillegg er hun kursleder for ridelærere som skal tilrettelegge for ryttere med funksjonsnedsettelse.

Ifølge Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for Terapiridning, er denne behandlingsformen særlig gunstig ved opptrening av balanse, styrke, symmetrisk muskelarbeid og koordinasjon

. Måten du sitter på hesten på, og hestens bevegelser, kan løse opp spenning og spasmer i muskulaturen.

- Publikum er mest kjent med effekten terapiridning kan ha på nevrologiske lidelser, kanskje først og fremst for barn med cerebral parese (CP). Det er også denne pasientgruppen det er forsket mest på. Barn med CP har på ulike måter problemer med å bevege seg. Ridning har vist seg å kunne avspenne muskulaturen, slik at barna oppnår større bevegelighet og balanse. Når du sitter på hesten i skritt, gir dette det samme bevegelsesmønsteret på bekkenet som normal gange gir. Slik kan ridning gi pasientene bedre gange. Medvirkende årsak er at de får bedre bevegelighet, bedre balanse og bedre kroppskontroll. Velger du rett hest til rett rytter, gir dette avspenning, sier Trætteberg.

Fysioterapeuter som anvender terapiridning i behandlingen, er fysioterapeuter som har en tilleggsutdannelse i denne terapiformen. Henvisning til terapiridning gis av lege, manuellterapeut eller kiropraktor. For at en skal kunne drive med terapiridning, må kommunelegen først godkjenne stedet. HELFO gir bidrag til terapiridning når visse vilkår er oppfylt

. Det vil si at terapiridningen må være av betydning som en erstatning for eller et supplement til tradisjonell fysioterapi

. Eksempler på grupper som kan ha nytte av terapiridning, er personer med cerebral parese, lammelser, hjerneskader etter slag og ulykker, psykisk utviklingshemmede, psykisk syke og demente, blinde og hørselshemmede.

- Endel som sliter med kroniske ryggsmerter, kan også ha nytte av ridningen, ettersom det gir skånsom rytmisk bevegelse i ryggens ledd. I tillegg til avspenning, koordinasjon, bevegelighet, balanse og kroppsbevissthet, kan ridning stimulere kognitive evner som hukommelse, initiativ, orientering i rom og retning, konsentrasjon, planlegging og en rekke andre ting. Alle sanser blir aktivert. Vi blir påvirket av hesten på alle måter, både fysisk og psykisk. Det kreves reaksjoner fra hele kroppen når vi rir, et sensomotorisk samspill, sier Trætteberg.

For mange er kontakten og samværet med hesten vel så viktig som ridningen. Å få være med i stallen, børste hesten sin og føle kameratskapet og samhørigheten med hesten betyr mye.

Heftige opplevelser og mestring av bakkene

Gir avspenning

- Ridning er først og fremst bevegelse. Alle rytterens ledd blir beveget når hesten går. Hestens bevegelser gir pasienten en flerdimensjonal rytmisk og repeterende bevegelse. Å sitte på hesteryggen gir også en dynamisk støttebase, noe som gjør hesten til et utmerket redskap for å øke styrken og muskulaturen i kroppen, bedre kroppskontrollen, bedre balansen, og bygge god holdning og utholdenhet. Rytteren må gjøre små justeringer med kroppen, i første rekke med setet, for å opprettholde en stabil posisjon. For å få det til, og kunne påvirke hesten og styre den, må rytteren sitte i oppreist balanse. Det er lettere på en hest enn på en stol, fordi beina får henge ned på hver side av hesten, noe som lettere får bekkenet i balansert midtstilling og dermed overkroppen oppreist, sier Trætteberg.

-Rytterstillingen gir ideell utgangsposisjon for bevegelse i alle retninger. Høye arbeidsstoler med sallignende sete har vært designet ut i fra denne teorien, med rytteren som modell. I de senere år har det også kommet rullestoler med salsete, som er rettet mot barn med CP. Utgangspunktet var en far som så hvilken gunstig effekt ridningen hadde på barnets kroppsholdning og bevegelse. Stolene heter selvfølgelig jockey og sheriff, sier Trætteberg.

- Ridning er bevegelse

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke alle hester kan brukes til denne typen behandling. Er hesten snublete eller ujevn i bevegelsene, gir den ikke den jevne gode rytmen som er nødvendig. Hestens størrelse og bevegelsesutslag må også passe den enkelte pasient. Det er ikke alltid slik at små hester har små bevegelser, eller at store hester har store bevegelser. Det er heller ikke slik at det må være en bestemt hesterase.

- Helst skal det være hester med forholdsvis små bevegelsesutslag, med myke og behagelige bevegelser. Det kan ikke være en hest som tripper avgårde, eller har støtende bevegelser, sier Trætteberg.

Ideelt sett burde de som bruker denne terapiformen, ri flere ganger i uken, men det er sjelden det er mulighet for det. Forskning viser at avspenningen fysioterapeuten ofte ønsker at pasienten skal oppnå, kan komme etter bare 10-12 minutters ridning.

- Men det er ingen som vil slutte da. For noen er det nok. Andre er så svake at fysioterapeuten velger en liggende utgangsstilling, tvers over eller langsetter hesteryggen, alt etter hva som er hensikten. Fysioterapeuten kan også sitte bak pasienten for å støtte og hjelpe til gunstig stilling. Slik individuell behandling kalles hippoterapi, der hestens bevegelser benyttes uten at pasienten påvirker hesten aktivt. Ridning tilpasses og doseres både i tid, intensitet og hvor du rir, etter rytterens ønske og mål med behandlingen. For mange kan det være viktig å komme seg ut i naturen og terrenget, ettersom de ofte ikke kommer dit på annet vis, sier Trætteberg.

Mindre stress for barn som får stelle hest

Hesten bør passe pasienten

Terapiridning foregår nesten utelukkende i grupper. I henhold til regler fra Helfo, er det maks 8 ryttere per gruppe.

- Åtte ryttere synes de fleste er for mange. Har du flere enn 3-4 ryttere per gruppe, begynner det å bli vanskelig. Du skal ivareta sikkerheten til rytterne, og passe på at hver enkelt får den hjelpen de trenger. Vi er helt avhengige av å ha gode hestefolk til å leie hestene, og som kan trenes til god leieteknikk. Utfordringen er å få nok leiere som er der når vi trenger dem. Noen steder blir det til at man bruker de som likevel er i stallen - gjerne unge jenter. De kan være flinke selv om de er unge, men for voksne pasienter virker det ikke trygt nok. Ofte er de heller ikke så flinke til å forutse ting. Vi er avhengige av at alle ledd fungerer. Der er ofte leieren det svakeste punktet - dessverre, sier Trætteberg.

- Avhengig av gode hjelpere

For rytteren kan det å styre hesten selv være en utfordring og et mål.

- Det er også en balanseutfordring å skulle sitte stødig på baken. Du trenger ikke bein for å ri, det er ikke meningen at du skal sitte og klemme deg fast til hesten. Det er mange uten bein som rir helt utmerket. Rytteren påvirker og styrer hesten med sin egen tyngde som virker gjennom setet. Med små vektforandringer, gjennom rytterens setebein, kommuniserer rytter og hest med hverandre. En annen type utfordring er at noen er redde. De synes det er et stort dyr, og at det er langt ned, særlig hvis du ellers sitter i rullestol. Det krever tilvenning å bli trygg. Derfor trenger rytterne gode hjelpere og trygge hester, sier Trætteberg.

Trætteberg understreker flere ganger at det er forskjell på fritidsridning og terapiridning.

- Det er klart at du kan gå på vanlig rideskole selv om du har funksjonshemning. I ridelærerutdanningen i Norge er tilrettelegging for personer med fysisk funksjonshemning en del av utdannelsen. Derfor skal en god ridelærer kunne legge opp timen på en fornuftig måte. Men da er det fritidsridning og ikke terapiridning. Fysioterapeuten kan rette feilstillinger, vurdere behandlingsmetode og tid. Da er det viktig at du har denne utdannelsen, med både fysioterapi og hestekunnskap, sier Trætteberg.

Terapiridning kombineres ofte med andre behandlingsstrategier for å oppnå ønsket resultat. Men enten det er terapiridning eller tilpasset fritidsridning, vil samværet og opplevelsen med hesten kunne gi stor grad av mestring, livsglede, aktivitet og deltagelse.

Du trenger ikke bein for å ri

Dersom du ønsker å finne frem til steder der det er mulighet for terapiridning, skal kommunen ha oversikt over dette. Norsk Fysioterapeutforbund har også en fylkesvis oversikt over hvilke fysioterapeuter som har denne etterutdannelsen/spesialiseringen.

- Det er nok riktig å si at det er en mangel på tilbud. Vi har totalt 80-90 fysioterapeuter med denne kompetansen, og de er spredt over hele landet. Det er heller ikke alle som er aktive. Det er mange pasienter som gjerne vil prøve terapiridning, men som ikke finner et tilbud i nærheten av der de bor, sier Trætteberg.

Hun tror at stadig flere får øynene opp for behandlingsformen.

- Det henger nok sammen med at det er større interesse for dyr generelt, og at det stadig kommer nye studier om bruk av dyr, enten det er terapiridning, eller smådyr i skole og institusjoner. Dermed er det også større interesse for bruk av hest. Ikke bare til behandling av fysiske plager og tilstander, men også innen spesialpedagogikk og psykiatri er hest tatt i bruk. Her er samværet med hesten vel så viktig som ridningen. Da gjelder det at vi i praksis gir gode tilbud, at sikkerheten ivaretas, og at det virkelig er en terapiform med målsetning i behandlingen, sier Trætteberg.

Terapiridning - med hestens bevegelser som terapi

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon