Depresjon ved langtkommen kreftsykdom

Definisjon

Pasienter med langtkommen kreftsykdom kan plages av flere typer psykiske problemer. De vanligste er depresjon, angst og delirium. I psykiatrisk praksis defineres depresjon både ut fra kroppslige og psykologiske symptomer. Innenfor lindrende behandling er de psykologiske symptomene de viktigste fordi kroppsplager som regel tilskrives grunnlidelsen.

Forekomst

Forekomsten av psykiske plager er noe høyere hos alvorlig syke enn i den generelle befolkningen. Hyppigheten avhenger av hvor i sykdomsforløpet pasienten befinner seg. Angst og depresjon dominerer i tidlige faser av kreftsykdommen. Depresjon og angst kan iblant opptre i form av kroppslige symptomer som uttalt smerte, illebefinnende eller pustebesvær.

Sorgreaksjon

Det er viktig å skille mellom sorgreaksjon og depresjon. Sorg er en vanlig og svært personlig reaksjon på de mange tapene som oppstår på slutten av livet. Denne reaksjonen kan være intens tidlig etter å ha fått en kreftdiagnose. Imidlertid avtar sorgens innvirkning på dagliglivet generelt med tiden. Vanligvis behandles ikke en sorgreaksjon med medisiner. 

Symptomer på sorg kan inkludere fornektelse, sinne, vantro, lengsel, angst, tristhet, hjelpeløshet, skyldfølelse, søvn- og appetittendringer, tretthet og sosial tilbaketrekning. Personer opplever ofte disse følelsene i bølger som noen ganger er overveldende. Dette kan føre til en følelse av å være ute av kontroll og et ønske om å unngå påminnelser om tap og sykdom.

For de fleste pasienter er sorg en hensiktsmessig reaksjon på tap og sykdom. Det forventes forstyrrelser i dagliglivet, spesielt i løpet av de første ukene til månedene etter at en kreftdiagnose er stilt, med normal daglig funksjon som er vanskelig, men likevel håndterbar. Sorgrelatert nød avtar vanligvis over tid, tilsvarende en økning i aksept for tap.

Diagnostikk

Diagnostikken bør i hovedsak bygge på samtaler mellom pasienten og legen. Med utgangspunkt i skjønn må legen tilstrebe å skille mellom normale psykologiske reaksjoner som sorgfølelse og psykiatriske tilstander som krever spesifikk behandling.

De vanligste symptomer og tegn på depresjon er nedstemthet det meste av tiden, særlig om morgenen. Det er vanlig å føle skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, kjenne på pessimistisk fremtidsperspektiv, ha selvmordstanker eller forsøk på selvmord, tap av interesser og glede, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet og ubesluttsomhet.

Hos barn kan depresjon uttrykke seg som nedstemthet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, spiseproblemer og søvnproblemer. Barna slutter gjerne med aktiviteter de ellers utfører.

Det finnes egne spørreskjema som legen av og til bruker for å kartlegge og måle omfanget av en depresjon.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe depresjon og øke livsgleden. I tidlige faser av en kreftsykdom er man noe avventende (1-2 uker) med å starte behandling, fordi tilstanden mange ganger bedrer seg av seg selv. Ved mer fremskreden kreftsykdom kan det være rimelig å starte medikamentell behandling av depresjon noe tidligere. Det må legges vekt på om symptomene forverres eller er stabile. I så fall skal medikamentell behandling forsøkes.

Ved forventet levetid mindre enn 1 måned er det ikke grunnlag for å starte medikamentell behandling med antidepressive midler fordi effekten ikke kommer før etter den tid.