Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kondom

Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene

Lymfogranuloma venereum

Vil du vite mer

Infeksjoner

Mann

NHI.no

Dette er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien 

 (serotype L1, L2 eller L3). Andre betegnelser på kjønnssykdommen er klamydialymfogranulom, lymfogranuloma inguinale, klimatisk eller tropisk bubo, Durand-Nicolas-Favres sykdom.

Sykdommen ble på 1700-tallet oppfattet som en form av syfilis. Bakterien ble først påvist i 1923, og tilstanden endret da navn. 

Forekomsten har fra tidlig på 2000-tallet vært økende i Europa blant homofile menn. I enkelte land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibien er tilstanden ganske utbredt. Sykdommen er sjelden i Norge - i 2017 og 2018 ble det registrert henholdsvis 33 og 44 tilfeller. 

Hva er lymfogranuloma venereum?

Tilstanden smitter blant menn som har ubeskyttet sex med menn. 

Chlamydia trachomatis. US Centers for Disease Control and Prevention.

serotype L1, L2 eller L3. Bakteriene fører til lokal sårdannelse, betennelse i endetarm, og hevelse i lymfekjertler. Den mer vanlige 

 som forekommer i underlivet til både kvinner og menn, er forårsaket av serotyper D-K.

Årsak

Det tar vanligvis mellom 3-30 dager fra du smittes til infeksjonen bryter ut (inkubasjonstiden). Det danner seg først et smertefritt sår eller blemme ved eller i endetarmen, i noen tilfeller på penis. Sårene tilheles normalt etter cirka en uke. Noen uker senere oppstår lokal hevelse i lymfeknutene i lysken (bubodannelse). Ved lokalisering i endetarmsområdet oppstår smerter i endetarmen, med utflod og blødning fra endetarmen.

Den lange inkubasjonstiden gjør at seksuelt aktive menn med flere partnere kan rekke å spre smitte før sykdommen blir oppdaget.

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og funn av et smertefritt sår ved eller i endetarmen, eventuelt på ytre kjønnsorgan. Eventuelt påvises tilstanden først ved funn av hovne lymfeknuter i lysken noen uker etter at såret er tilhelet. Ved betennelse i endetarmen finnes små sår i slimhinnen som kan påvises ved å se inn i endetarmen ved hjelp av et såkalt proktoskop.

Legen kan ta prøve fra såret med en pensel. Ved innsending til et mikrobiologisk laboratorium kan bakterien påvises. Blodprøve til måling av antistoff mot bakterien kan også være nyttig. 

Diagnostikk

Målet er å få bukt med infeksjonen og forebygge smittespredning. Infeksjonen behandles med antibiotikumet doksycyklin 100 mg x 2 i tre uker. Det er dobbelt så høy dose og tre ganger så lang varighet som ved vanlig klamydia-infeksjon.

Tilstanden kan forebygges ved bruk av kondom.

Lymfogranuloma venereum er definert som allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten ikke skal betale egenandel.

Behandling

Uten behandling kan sykdommen medføre fisteldannelser, byller (abscesser) og kronisk avstengning av lymfedrenasjen. Infeksjonen kan også spre seg med blodet og medføre feber, leddbetennelse (artritt), leverbetennelse (hepatitt) og hjernehinnebetennelse.

Infeksjonen behandles effektivt med antibiotika. 

Prognose

Lymfogranuloma venereum (LGV)

Folkehelseinstituttet. Lymfogranuloma venereum (LGV) . veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 19.06.2019. Siden besøkt 11.02.2021. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/venerisk-lymfogranulom-lgv---veiled/ 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31243838[uid]

de Vries HJC, de Barbeyrac B, de Vrieze NHN, et al. 2019 European guideline on the management of lymphogranuloma venereum. J Eur Acad Dermatol Venereol 2019; 33: 1821-8. pmid:31243838 

Haugstvedt Å, Thorvaldsen J, Halsos AM. Lymphogranuloma venereum som ulcerøs proktitt hos menn som har sex med menn. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2094-5. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.20.0722

Sharapova S, Hartgill U, Torayraju P, Hanekamp BA, Folkvord S. En mann i 40-årene med analtumor og lymfeknutesvulst i lysken. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi:10.4045/tidsskr.20.0722 

Williams D, Churchill D. Lesson of the week: Ulcerative proctitis in men who have sex with men: an emerging outbreak. BMJ 2006; 332: 99-100. 

Halse TA, Musser KA, Limberger RJ. A multiplexed real-time PCR assay for rapid detection of Chlamydia trachomatis and identification of serovar L-2, the major cause of Lymphogranuloma venereum in New York. Mol Cell Probes 2006; 20: 290-7. 

Forrester B, Pawade J, Horner P. The potential role of serology in diagnosing chronic lymphogranuloma venereum (LGV): a case of LGV mimicking Chrohn's disease. Sex Transm Infect 2006; 82: 139-41. 

Frickmann H, Essig A, Poppert S. Identification of lymphogranuloma venereum-associated Chlamydia trachomatis serovars by fluorescence in situ hybridisation--a proof-of-principle analysis. Trop Med Int Health. 2014 Apr. 19(4):427-30. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33462582[uid]

Blanco JL, Fuertes I, Bosch J, et al. Effective treatment of Lymphogranuloma venereum proctitis with Azithromycin. Clin Infect Dis 2021. pmid:33462582 