Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

føtter

Løping - forebygging av skade

Friidrett, skader

Fotball, skader

Håndball, skader

Gymnastikk og kampsport

Tøyningsøvelser ved skader

NSAIDs

Vil du vite mer

Tibialis posterior tendinopati

Legg, ankel, fot

Muskel/skjelett

NHI.no

Figuren viser ikke tibialis posterior

En muskel består av en muskeldel og en senedel. Senen er den smale delen. I leggen befinner muskelen seg i øvre del av leggen. Den går over i senen som starter i nedre del av leggen (der leggen smalner) og går ut i foten.

Ulike sene- eller seneskjedebetennelser kan oppstå i leggen. Ved betennelse (tendinopati) i tibialis posterior-senen foreligger en overbelastning av en sene som befinner seg på baksiden/innsiden av leggen, og som passerer bak den indre ankelkulen før den forgrener seg ut i undersiden av foten.

Det mest typiske tegn på en senebetennelse er at det oppstår smerter i muskelen og dens sene som følge av en eller annen overbelastning. Smerten forverres når du bruker denne muskelen/senen. Langvarige plager fra tibialis posterior tendinopati kan føre til smertefull plattfot og avriving av senen. Derfor er det viktig å oppdage og behandle tilstanden tidlig i forløpet.

Senebetennelser i leggen er ikke uvanlige. Blant dem som hyppigst får slike senebetennelser, er middelaldrende kvinner og idrettsutøvere - da særlig dansere, utøvere i hoppidretter, løpere, fotballspillere.

Hva er tendinopati i tibialis posterior?

Skjelett og leddbånd sett fra innsiden av foten

Kreftene som virker på denne senen, kan være sterke, og særlig hvis de er kombinert med ugunstig biomekanikk (for eksempel uttalt kalvbenthet), kan det spille en rolle i utviklingen av senebetennelsen. Områder av senen som har relativt dårlig blodforsyning, er mest sårbar. Det gjelder området nær ankelen og på undersiden av foten.

Vi bruker uttrykket senebetennelse om denne tilstanden, men det er ikke helt presist. Forskerne beskriver ikke posterior tibialis tendinopati som en betennelsestilstand (inflammasjon), men heller som en kronisk slitasjetilstand (degenerativ lidelse). En slik kronisk tendinopati kan i det lange løp føre til overrivning av senen (en seneruptur). Ved seneruptur foreligger gjerne en utløsende årsak som en akutt skade der vedkommende har tråkket over, sklidd eller trampet ned i et hull.

En senebetennelse skyldes aldri infeksjon med bakterier eller virus.

Årsak

Symptomene avhenger av graden av seneslitasje. I tidlig fase preges tilstanden av vedvarende smerter og murring i området, eventuelt med hevelse bak den indre ankelkulen og fremover langs fotbuen. Smertene forverres ved bruk av føttene. Sent i forløpet vil du merke at muskulaturen under foten svekkes. Du får problemer med å stå på tå. Tilstanden kan føre til sammenfall av fotbuen - du blir plattfot, fotstillingen endres ved at foten peker mer utover og det oppstår en økende kalvbenthet.

Overrivning av senen kan skje akutt og medføre smerte og brå reduksjon i kraften i senene på undersiden av foten.

Plattfot og utoverdreid fot

Diagnosen er vanligvis lett å stille, selv om det ikke alltid er så liketil å si eksakt hvilken sene som er betent. Vanligvis oppstår irritasjonen i senen som følge av altfor intens og langvarig trening, løping eller gåing på hardt underlag (asfalt, betong), bruk av fottøy (løpssko) som gir for dårlig støtabsorpsjon.

Smertene provoseres frem ved at legen ber deg bevege ankelen opp og ned, innover og utover, samtidig som legen "holder igjen" foten (isometriske tester). Ved betennelse vil smerten utløses når du mot motstand prøver å bøye foten nedover og innover i ankelleddet.

En annen test er at du gjør gjentatte hevinger av hælen og stiger opp på tå. Testen kan avsløre at muskelkraften er svekket, du kommer ikke skikkelig opp på tærne, og det kan oppstå smerte bak ankelkulen og fremover innsiden av foten.

Andre undersøkelser er vanligvis ikke påkrevd, men MR, ultralyd og CT kan dokumentere tilstanden.

Diagnosen

Det viktigste er at du stanser den aktiviteten som har forårsaket plagene, og at du tar det med ro i et par uker. Ved smerter kan du kjøle ned området med ispose, og når du er i ro, bør du sitte med foten høyt. Legen vil som regel gi deg en betennelsesdempende medisin (

), som også virker smertestillende. Dersom du er idrettsutøver, er det viktig at du ikke stopper å trene, men fortsetter med alternativ trening. Det innebærer at du trener med aktiviteter som ikke utløser smerter fra leggen.

Fysioterapi kan være gunstig, særlig i form av øvelsesbehandling.

Dersom tilstanden med disse tiltakene ikke bedrer seg i løpet av et par uker, kan det bli aktuelt å avlaste senen ved å stive av ankelen for noen uker med en ortose eller gips.

Dersom den konservative behandlingen ikke fører frem, kan en operasjon være aktuell.

Behandling

Med tidlig avlastning og riktig behandling blir du vanligvis bra i løpet av noen uker. Tilstanden kan imidlertid bli kronisk, eller senen kan slites av, dersom du fortsetter belastningen på tross av smertene. Tilbakefall er vanlig dersom du ikke justerer treningen din, eventuelt skaffer deg bedre treningssko, eventuelt fortsetter å løpe eller gå på hardt underlag.

Prognose

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28979585[uid]

Ling SK, Lui TH. Posterior Tibial Tendon Dysfunction: An Overview. Open Orthop J. 2017;11:714-723. Published 2017 Jul 31. PMID: 28979585 

Simpson MR, Howard TM. Tendinopathies of the foot and ankle. Am Fam Physician 2009; 80:1107. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am J Sports Med [ta]+AND+38[vol]+AND+2133[page]

Gluck GS, Heckman DS, Parekh SG. Tendon disorders of the foot and ankle, part 3: the posterior tibial tendon. Am J Sports Med 2010; 38:2133. 

Rees JD, Wilson AM, Wolman RL. Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford) 2006; 45:508. 

--&gt; http://bjr.birjournals.org/cgi/search?sendit=Search&amp;journalcode=bjradio&amp;volume=81&amp;firstpage=826

Kong A, Van Der Vliet A. Imaging of tibialis posterior dysfunction. Br J Radiol 2008; 81:826. 

Kulig K, Lederhaus ES, Reischl S, et al. Effect of eccentric exercise program for early tibialis posterior tendinopathy. Foot Ankle Int 2009; 30:877. 

Senebetennelse i den bakre skinnebensmuskelen (tibialis posterior)

Vil du vite mer