Idrettsskader - Hurtigløp på skøyter

Hvem er mest utsatt?

I likhet med mange andre kondisjonskrevende idretter vil de idrettsmedisinske problemer i denne idrettsgrenen være dominert av belastningslidelsene. I tenårene er det relativt få skader, mens skadeantallet stiger igjen for aldersgruppen 18-24 år, der aktiviteten er større. Skadefordelingen mellom kjønnene er nokså lik. Av aktive løpere er det flest menn. I en eldre studie skjedde 18 prosent av skadene i den organiserte idretten, mens 30 prosent skjedde i forbindelse med skøytegåing i skolegymnastikken.

Hvilke skader er vanligst?

Tre av fire skader kommer som følge av fall på isen. En stigende andel skyldes kollisjoner med konkurrenter, og dette tilskrives først og fremst at kortbaneløp har økt sin oppslutning de siste årene. Her er det ofte flere personer med i samme løp, og det er krappere svinger. En del av kollisjonene fører til kutt fra egne eller konkurrentenes skøyter, og av og til oppstår dype kuttskader på grunn av dette. Mange av skøyteskadene er bruddskader (20 prosent), hyppigst i hånd eller håndledd, og hovedsakelig hos barn. Kun 3 prosent av skadene er indre hodeskader, og av disse var det flest hjernerystelser. Forstuvninger av ledd er vanlige i skøytesport som i de fleste andre idretter, og som regel er det ankel eller kne det går utover. I kortbaneløp er skulder ut av ledd ingen uvanlig skade.

Når det gjelder alvorlighetsgrad, kan man si at skadene i skøytesporten stort sett er lite eller moderat alvorlige.

Forebyggende tiltak

• God plass for treningen, særlig viktig under svingtrening
• Unngå faste og skarpe gjenstander langs banen. Polstring kan være nødvendig av elementer som ikke lar seg flytte
• God preparering. Unngå sand og stein på banen
• Sikre innøving av god teknikk og balanse før man trener tett sammen. Dette er spesielt viktig i kortbaneløp
• Bruk av hjelm hos barn i opplæringsfasen i skøyteløp. Barnas sykkelhjelm eller slalåmhjelm kan benyttes for å spare ekstrainvestering. Hockeyhjelm er også et godt alternativ for barn som driver med flere isidretter, og som har slikt utstyr fra før
• Bruk av knebeskyttere hos barn under sju år eller inntil de har god balanse
• Støtteskøyter eller ankelbeskyttere i startfasen av treningen
• Bruk av halsbeskyttelse for å forebygge skjæreskader hos utøvere i kortbaneløp
• Bruk av ankelbeskyttelse
• Ved fall i nærheten av andre løpere; forsøk å vende skøytene vekk fra løpere som er i nærheten
• Sørge for god førstehjelp utført av kvalifisert personell
• Trygg og rask transport til sykehus ved alvorligere skader
• Besørg god medisinsk og sportslig oppfølging og rehabilitering tilbake til ønsket idrettsaktivitet